Bærekraftig bytransport
Målet om nullvekst i biltrafikken er i første omgang basert på utfordringene ved å finansiere en sterkt økende trafikkvekst i de største byene. Scenarier for kostnadene ved trafikkveksten viste at en miljøbasert trafikkvekst kan spare samfunnet for ca 7 mrd kr i året. Det skyldes at kollektivtransport, gange og sykkel tar mindre plass og dermed mindre veginvesteringer enn bilen, også når det gjelder elbil.
Samtidig vil trafikkveksten i byene uansett kreve økte kostnader og tøffe virkemidler for å kunne det nå det ambisiøse nullvekstmålet. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig å se på en tiltakspakke som når målet om nullvekst i biltrafikken. Den må samtidig være sosialt bærekraftig (oppleves som rettferdig) og økonomisak bærekraftig (finansieres innenfor ordinære offentlige budsjetter).
Sosial bærekraft
Innenfor dagens byvekstavtaler er det mange tiltak som legger restriksjoner på biltrafikken, og som kan oppleves som «sosialt urettferdig». I tillegg kan de investeringene som gjennomføres ofte være skjevt fordelt innenfor byregionen. Som eksempel er mange av de tunge investeringene som gjennomføres i Oslopakke 3 vest i byen.
Legitimiteten til bypakkene er derfor avhengig av at både fordelene og ulempene er relativt jevnt fordelt på ulike grupper. For å ha en langsiktig stabil tiltakspakke er det derfor viktig å utvikle tiltakspakker som oppleves som sosialt og geografisk rettferdig, som for eksempel bompengefinansiering over ulike snitt. Det krever analyser som ser på en kombinasjon av reisevanedata og modellanalyser.
Eksempel på slike analyser:
-
Fordelingsvirkninger av bompenger i Bergen
-
Fordelingsvirkninger av bompenger i Grenland
-
Fordelingsvirkninger av køprising
Økonomisk bærekraft
Innenfor byvekstavtalene og bymiljøavtalene er det satt av store beløp for å premiere de byene som klarer å redusere biltrafikk-veksten. For at disse tiltakene skal vare over tid må de også være mulig å gjennomføre etter at byvekstavtalene er avsluttet. Og målet må være at tiltakspakkene gjennomføres på en mest mulig kostnadseffektive måte, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
-
Kollektivtrafikk, vegutbygging eller kaos - scenarier for transportutviklingen 2010-2030
-
Analyser av restriktive biltiltak i Trondheim - effekter på nullvekstmål, klimautslipp og kostnader
-
Tiltak for reduksjon i personbiltrafikken i Oslo - effekter på kostnader og måloppnåelse
-
Kostnader ved å nå nullvekstmålet - avhengig av virkemiddelbruk
-
Resultatavhengig finansiering for å nå nullvekstmålet
Miljømessig bærekraft
Nullvekstmålet er knyttet til klimaforliket og de internasjonale forpliktelsene om kutt i CO-utslippene. I tillegg vil nullvekst i biltrafikken også gi betydelige lokale miljøgevinster. Her er både gange, sykkel og kollektiv-transport viktige bidragsytere for mer miljøvennlig transport, hvis belegget på kollektivtransporten ikke reduseres.
«Tomme busser» er ikke miljøvennlig, og flere kollektivreisende som kommer fra gange og sykkel kan svekke miljøsatsingen. Det er derfor viktig å gjennomføre analyser som også ser på belegg, økt ruteproduksjon og konkurranseflater mot bil, dvs tiltak som i størst mulig grad trekker over bilister på kollektivtransporten.
Eksempel på slike prosjekter er:
-
Klimakur - kostnadseffektive klimatiltak i byområder
-
Kostnadseffektive klimatiltak i Oslo og Trondheim
-
Tiltak for fossilfritt bystentrum i Oslo
